Første innlegg på blogg?
Jeg har før skrevet blogg, men det var da jeg var veldig syk, og har nå stengt den for lesere. Dette er fordi det står veldig mye privat og jeg synes ikke det er så greit å vise den frem, selv ikke for de nærmeste, da jeg skrev det meste i en syk tilstand.
Denne bloggen vil også være litt privat, jeg vil ikke skrive så mye om mine nærmeste, men likevel sette mitt eget preg på det. Jeg vil gjerne hjelpe andre som kanskje har vært i min situasjon - psykisk syk.
Jeg har vært innlagt på lukket avdeling mer enn jeg kan telle på to hender. Jeg har vært selvskader. Jeg har tatt overdoser hvor jeg ble funnet og lagt inn på sykehuset for pumping/kull. Jeg skammer meg så absolutt ikke over dette - det har og vil alltid være en del av meg.
I denne skrivende stund har jeg vært skadefri i 985 dager.
Siste gangen var 23 november 2009. Da skadet jeg meg så alvorlig at det var fare for å bli lam i den ene armen. Jeg måtte syes i en del timer. Da tok jeg også min siste overdose. Jeg er så glad for at det er over! Det tok på, både for meg og mine nærmeste. Grunnen/årsaken til at jeg sluttet, var at jeg da risikerte å aldri kunne bruke den armen igjen, og hele tiden jeg har vært innlagt har jeg hatt behov for å være kreativ, og da jeg ikke var for syk fikk jeg lov å strikke med tilsyn (you know, stikke seg selv eller andre ned). Jeg har strikket, heklet, malt, laget kort, tegnet, vært veldig kreativ. Men aller best likte jeg å skrive, og det gjør jeg enda.
Så denne bloggen ble egentlig opprettet fordi jeg vil hjelpe andre ved å dele mine erfaringer og gi håp. For det er mulig.
Å bære de de diagnosene jeg har på ryggen er ikke lett. De blir heller ikke fjernet. Per dags dato sluttet jeg i behandling i januar. Da sluttet jeg etter kontinuerlig behandling fra 4 dager i uken, til 2 ganger i uken, 1 gang i uken, annenhver uke, 1 gang i mnd. Til ingenting. OG DET ER FANTASTISK!
Jeg klarer meg veldig fint. Selvom jeg fortsatt får utlevert medisiner hver dag hjemme. Men jeg har såklart mine dager, hvor jeg nå for tiden går mest inn i tunge depresjoner og bare sover og sover og sover......
Disse periodene varer alt fra en uke til flere måneder, den siste varte rundt 2 uker, nå er jeg inne i en, og er på 3'dje uka. Det sliter voldsomt og stormer inni meg, men jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ALDRI ville skadet meg igjen. Det har ikke falt meg inn på noe tidspunkt. Det er jeg ferdig med.
Jeg klarer ingenting i disse periodene . Jeg er veldig glad i å lese, og leser mye. Men ikke det engang klarer jeg. Jeg vil bare ligge trygt i senga med dyner og puter rundt meg. Der kan jeg ligge i opptil 1 og 1/2 døgn uten å stå opp. Ikke drikke, spise, og da selvfølgelig heller ikke på do. Så til slutt får jeg tullet meg ut av dynene og stått opp og føler meg utslitt bare ved å stå på bena. På de verste dagene går jeg kun på do , hiver i meg noe mat, røyker og legger meg igjen. Det er slitsomt, selv å sove.
Jeg er veldig glad i å trene, selvom det så absolutt ikke synes sånn ut i det hele tatt. Mye medisiner har tatt på, og å være neddopa og få servert mat uten krefter til å bevege seg mellom forskjellige rom uten å omtrent gå i søvne har gjort at jeg ser jævlig ut nå. Men, jeg prøver å gjøre noe med det. Klarer bare ikke trene når jeg har disse "periodene".
Nå er det på tide å avslutte, jeg liker personlig ikke lange innlegg, derfor vil det heller ikke bli sånne superlange innlegg herfra heller.
-T
